Fnugglett og fløyelsmyk

Vi har et nært forhold til makroner i vår familie. Det har vi spist siden perlefamiliens opprinnelse. Etter hvert har vi forsøkt å lage lekkerbiskene selv. Jeg vet jeg ikke overdriver når jeg sier at vi lagde flere hundre makroner før jul. Hvor mange som ble som på bildene her tør jeg ikke avsløre. Det som er sikkert er at på vårt kjøkken er ikke miljøet for makronlaging helt optimalt. Men vi gir oss ikke....



I mellomtiden (før vi knekker makronkoden) nyter vi de herlige makronene fra Pascal. Dagens porsjon rakk jeg ikke å ta bilde av. Denne søndagen har vi nemlig vært på besøk, og hva er vel mer naturlig enn å ta med noen makroner til vertskapet. Det tok ikke lange tiden før makronene ble omdøpt til oslokjeks - noe som fine byfolk bare må finne seg i når man kommer til landsbygda.

Foto fra DinMat og Ladurèe

Makronene på legendariske Ladurèe er sagnomsuste, og man bør ikke ha vært i Paris uten et besøk på dette konditoriet. Selv har jeg aldri vært i Paris, men når det skjer, så er et besøk der påkrevd.