Uglesett

Jeg har egentlig et litt ambivalent forhold til ugler. Disse nattdyrene er både fascinerende og skremmende på en gang. Men adaptert til interiør og designverdenen har jeg straks mer sans for disse figurene. Jeg trekkes mot mønster med søte uglemotiv, og uglebamser er noe av det koseligste jeg vet om. Og så flirer jeg litt av at det finnes mennesker som faktisk ligner på ugler - jeg er så heldig å kjenne et par eksemplarer. Og de er akkurat så kloke og godlynte som man kan forestille seg. Her er en liten ugle-tribute...

Bilder fra flickr og etsy.com

Hekledebut

Min energiløshet i helgen fikk sin forklaring... De første dagene av mars måtte Perlerad innta horisontalen, og sånt blir det ikke mye hekling av.

Nå er det bedring å spore, og jeg har fått festet trådene på min aller første hekleblomst!

Den skal festes på et skjerf som lilleperle skal få. Hun var klar i sin bestilling - et lilla skjerf. Og jeg benytter anledningen til å få heklet noen blomster, som fint kan sitte på skjerfet.

To dager med magevirus gjør sitt med makronlysten. Jeg er så langt i fra tanken på pastellsukkersøte mandelkjeks at det nesten er ubehagelig å åpne bloggen og se bildene fra forrige innlegg. For å kompansere legger jeg inn et mer magevennlig bilde.... som er min diett i dag.

Fnugglett og fløyelsmyk

Vi har et nært forhold til makroner i vår familie. Det har vi spist siden perlefamiliens opprinnelse. Etter hvert har vi forsøkt å lage lekkerbiskene selv. Jeg vet jeg ikke overdriver når jeg sier at vi lagde flere hundre makroner før jul. Hvor mange som ble som på bildene her tør jeg ikke avsløre. Det som er sikkert er at på vårt kjøkken er ikke miljøet for makronlaging helt optimalt. Men vi gir oss ikke....



I mellomtiden (før vi knekker makronkoden) nyter vi de herlige makronene fra Pascal. Dagens porsjon rakk jeg ikke å ta bilde av. Denne søndagen har vi nemlig vært på besøk, og hva er vel mer naturlig enn å ta med noen makroner til vertskapet. Det tok ikke lange tiden før makronene ble omdøpt til oslokjeks - noe som fine byfolk bare må finne seg i når man kommer til landsbygda.

Foto fra DinMat og Ladurèe

Makronene på legendariske Ladurèe er sagnomsuste, og man bør ikke ha vært i Paris uten et besøk på dette konditoriet. Selv har jeg aldri vært i Paris, men når det skjer, så er et besøk der påkrevd.

Senvinters daffedag

Foto: Lida Rose

Dette ligger an til å bli en daffedag. Hele familien er snufsete forkjølet. Energinivået er dog forskjellig fra liten og stor. Førstnevnte freser rundt fra rom til rom. Lilleperle blir opptatt av hva energi er for noe, og roper bestemt "jeg vil ha energi i kroppen nå!"
"Det vil jeg også..." sier jeg tørt, passe tung og daff i kroppen av å ha spist gourmetpizza og linsekake i sene natterstimer kvelden i forveien.
"Kanskje du kan hente energi i kjelleren...?" foreslås det. Ja, takk (det føles som om jeg allerede befinner meg i kjelleren). Energilager med påfyllstank i kjellerboden ønskes herved.



Dagens håndarbeidsprosjekt har stikkordene hekling, perler og brosjer.

Strikkesmittet

Det skulle ikke mer til enn å observere en av mine medstudenter med strikketøy på forelesning, så var det gjort. Jeg ble smittet!
En boblende stolthet veller opp i en når man feller av den siste masken og faktisk har produsert noe helt eget. Jeg tror vi må tilbake til åttitallet sist dette skjedde undertegnede. Denne gangen følte jeg meg ekstra vågal og begynnte uten oppskrift. Helt egenkomponert, altså.

Jeg får litt lyst til å rope ut noe sånn som lilleperle ville gjort: Se på meg! Se hva jeg har laget!! Og det har jeg jo mulighet til her på bloggen - sånn i all beskjedenhet...

Barneromsdetaljer

Jeg er veldig glad i lilleperle sitt rom. På et barnerom vil jeg at det skal være friske farger som får en i godt humør. I dagens strålende senvinterslys kommer rommet til sin fulle rett. Jeg blir rett og slett glad av å være der inne.

Pute fra Designers Guild

Sparbøsse fra egen barndom

Spilledåse av nyere dato

Scooterliv

Jeg drømmer om scootersesongen... Et hint om vår og jeg kjenner straks lengsel etter friheten og vinden i håret. Kom over dette fantastiske bildet på kontoret i dag, og ble inspirert til å lage en liten scooterkomposisjon

Jeg har en forkjærliget for røde scootere

Mannen min kjører en sort Vespa, og den duger den også. Aller helst skulle vi hatt en vintage Vespa. Gjerne med sidevogn. Ahhh det hadde vært noe.

Scooterlove

Jeg elsker min lille røde zip. Den har vært i min besittelse i fire år nå og jeg er totalt avhengig. Vinterstid må jeg legge all scooterlengsel i dvale. I år kan mye tyde på at sesongen starter senere enn vanlig på grunn av de uhorvelige mengdene med snø. Men så snart veiene er bare og temperaturen bikker over 10 grader celsius er jeg tilbake på vidunderet!

Dette er det som nærmest beskriver følelsen når jeg tar fram scooteren om våren

Boller

Regner med at det er mange bilder av fastelavnsboller i bloggene i dag. Her er det intet unntak

Legg merke til bollehjertet. Lilleperle sitt verk ene og alene.

Noe av det koseligste jeg vet er å sitte ved spisebordet, gjerne sammen med lilleperle om hun har tålmodighet, og pusle med småting, sånn som å male eller å lage ting. I dag har vi klippet ut fugler i mønstret papp. Inspirasjonen til det kom fra Huset ved bekken sin blogg.

Dagen i dag har egentlig stått i multitaskingens navn. Bloggesurfing med stasjonærpc-en, jobbing på laptopen, strikking og samtidig underholdning av lilleperle.

Det er ikke grenser for hvor mye moro det er i å tømme en hullemaskin og kaste innholdet utover. Moro for liten og stor. Ikke fullt så gøy kanskje for han som til slutt endte opp med å måtte støvsuge...

Lat lørdag

Perlefamilien tilbringer stort sett lørdagene i diverse butikker, men i dag var handleturen uvanlig kort. Resten av dagen har gått med til pusling her i heimen.

Med fra handleturen ble denne vårlige notatboken. Jeg liker å alltid ha en bok i veska og notere ting som jeg kommer over: sitater, boktips, gode viner.

Bolledeigen står til heving. Lilleperle er en ivrig baker og har vært en likeverdig deltaker på kjøkkenet i dag. Straks skal vi trille ut bollene...

Fastelavnskatt

Denne skjønne fastelavnskatten ble med hjem fra barnehagen til lilleperle i går. I dag har den fått plass på veggen i gangen. Jeg syns den absolutt vitner om kreative evner hos kunstneren.

Fastelavnskatt husker jeg fra min egen barndom. Jeg husker leken med å slå katta ut av sekken. Det var sitrende spenning knyttet til det å slå hull på posen som dinglet fra taket. Jeg husker spesielt de frydefulle øyeblikkene da det var én som klarte å få inn en fulltreffer - og twistsjokoladene fosset ut. Da ble det vill kamp på gulvet om å få tak i flest godbiter.

Historikken rundt fastelavn avslører en ikke fullt så hyggelig tradisjon for kattens del. Det eksisterer flere opphavsforklaringer til denne leken. Dansker og tyskere kaller det å slå "katten ut av tønnen". I gamle dager var katten levende og leken gikk ut på å få hull på tønnen slik at katten spratt ut. Det høres ikke særlig godt ut for det stakkars dyret. Katter ble på den tiden forbundet med både hekserier og ondskap, og det å slå katten ut av tønnen ble sett på som en symbolsk handling. Kanskje for å fordrive det onde? Kanskje for å slippe våren til? Jeg kan tenke meg at det er dette som er opprinnelsen til det vi i dag betegner som å "slå katta ut av sekken".

Og barnehagene holder tradisjonen ved hevd. I det ganske land er det mange små barnehender som klipper ut katter i svart papp og pynter de med fjær og glitter.

Bilde fra mat.no